LYKKELIG AV SHOPPING?

FREMHEVET, SAMFUNN | 1. august 2014 | By

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
En handletur på Norges største kjøpesenter har gjort meg både lykkeligere og rikere i et helt år. Enda jeg ikke kjøpte noe som helst.

Vi skulle bare kjøpe en flue. En liten fiskeflue, eldstemann hadde funnet et nytt fiskevann kun en rotur unna hytta på sørlandet. Den dedikerte fiskeren visste akkurat hva han ville ha. Vi må på XXL sa han, dermed gikk handleturen til Sørlandssenteret. Like innenfor de enorme glassdørene ble arbeidet klassisk fordelt; mannen tok småbarna med seg for å kjøpe is, og jeg skulle handle mat.

– Du går ned sånn og bort sånn, sa mannen, vi går opp der og bort.

Vi splittet oss og gikk i ulike retninger med avtale om å ringes. Enkel sak, trodde jeg.

Jeg ante fare allerede da jeg begynte vandringen ned den lange korridoren av glassfasader. Var jeg på en flyplass? Sterile reflekterende overflater og en uendelig rekke overfylte fancy butikker. Matbutikken som selvsagt var av monsterstørrelse skulle bli en ren lidelse å orientere seg i. Kilometere med hyllerader, brød og melk i hver sin ende av et gigantisk nonfood -område hvor folk syntes å stappe alt mulig ned i de overdimensjonerte handlevognene. Jeg skjønte fort at dette ikke var butikken for handlelister, men for totalt frislipp av lommeboken, massive impulskjøp og store kvanta. En handletur som kunne tatt 5 min tok heller 30 min. Jeg var rasende da jeg travet ut av butikken på jakt etter resten av familien. Men hvor var de? Og hvor var jeg? Flere glasskorridorer gikk i ulike retninger, alle helt like og alle med det som tilsynelatende så ut til å være samme butikk med fargesprakende glossy ting i butikkvinduene. Hvor kom jeg fra? Jeg husket ikke, jeg prøvde å finne veien ut men det var umulig. Dermed begynte jeg å gå i tilfeldig retning, opp og bort.

Kjøpesenteret er shopping i sin råeste vulgære essens. Designet av fagfolk for å få oss til å miste konsentrasjon og orienteringssans (minst mulig klokker eller vinduer) alt for å få oss til å kjøpe mere. Godt designede varehus og kjøpesentre kan rapportere at kundene handler 60 % mer enn planlagt. Med sine 110 500 m2 er Sørlandsenteret Norges største kjøpesenter. De siste 20 årene er gulvarealet i norske kjøpesentre firedoblet, og utgjør en stor utfordring for butikker i gater i bykjernene. Og nordmenn elsker å shoppe, og vi elsker kjøpesentre. Siden 2004 har har vårt personlige forbruk økt med over 20 %, og aller helst shopper vi sko og klær.

Men shopping er ikke bare etisk betenkelig av samfunnsmessige årsaker, det gjør noe med oss personlig. Shopping gir oss tilfredstillelse. Vi shopper når vi vil feire gode nyheter, vi shopper når vi er deprimerte og vil komme i bedre humør, vi shopper for å trøste oss selv. Shopping gir oss en kortvarig lykke som igjen gir oss lyst på mer shopping. Vi shopper ting vi verken har bruk for, eller råd til. Jeg føler meg lykkelig når jeg shopper, men lykken er kortvarig. Tilbake er en indre uro.

Jeg har flørtet med tanken før, men det var her, i en litt halvsvimmel vandring nedover glasskorridorene mellom de mange salgsstativene, at jeg endelig bestemte meg. Etter å i noen sekunder overbevist meg selv om at det var smart å kjøpe to sett ullundertøy til vesla (kun 149,- pr sett) , en gudommelig vakker kjole fra Ilse Jacobsen, eller en nostalgisk feiekost hos Home & Cottage, ramlet jeg ned på en benk mellom vrimmelen av mennesker og butikker. Kjære digre monstrøse kjøpesenter, takk for at du har hjulpet meg til å gjøre livet mitt bedre. Jeg har nå bestemt meg for å ta shoppingfri et helt år. Æresord, og med deg kjære kjøpesenter, som vitne. Ingen klær, ingen sko, smykker og fjas, ingen ting til huset.

Shopstop, shoppestopp, eller nonshoppers, fenomenet har fått mange navn og bredt seg til hele verden. I Norge har allerede tusener erklært et shoppingfri 2012, 2013 eller 2014. Journalist og forfatter Irina Lee har vært en av inspirasjonskildene her i landet og utga boka Shoppingfri i 2013. Hun mener shoppestoppen har gitt henne en ro, gjort henne lykkeligere, og ikke minst flinkere til å ta vare på det man allerede har. Penger spart er også en betydelig bonus.

Jeg fant familien min i et slags innendørs lekeplass i hjørnet av senteret. Mannen min satt halvt slengt på en benk sammen med andre fedre, alle like trøtte og tomme i blikket. Vi dro fra kjøpesenteret, slitne og svimle. Kun en pose mat og to fluer rikere. Fattig på ting, men desto rikere på selvdisiplin. Og etter at den lille angsten for alt jeg ikke kan kjøpe meg nå er borte, gleder jeg meg virkelig til å ta fatt på et shoppingfritt år. Fred i sjelen, fred i lommeboken.

DSC_2451

Comments

  1. Leave a Reply

    Hege
    12. august 2014

    Gratulerer med valget! Jeg har selv vært shoppingfri siden 1. januar. Det går faktisk veldig fint. Løsningen er i korte trekk å IKKE oppsøke butikker med fristelser. Mine tre barn har trengt et par små ting i løpet av et halvt år, som f.eks sandaler til sommeren, og nå skolesekk og penal til førsteklassingen. Det må gå, men alt kan begrenses, selv til barna. Fin lærdom i dette, og absolutt en bevisstgjøring. Lykke til! Fint innlegg 🙂

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      12. august 2014

      Takk for ros og kommentar! Jeg tenkte nok kjøpestopp først i forhold til eget personlig forbruk, men skjønte fort at mitt kjøpebehov like mye ble «tilfredsstilt» ved å kjøpe ting til ungene. Jeg elsker fine ting, elsker design og kvalitet og er skikkelig lettlurt om jeg kommer inn i rette butikken. Så her blir det litt som hos deg, kjøpestopp for meg og mindre (men mer fornuftig) handling til barna. Spørsmålet er jo selvsagt hva man «trenger»… Jeg gleder meg! Å rope høyt at man skal være shoppingfri forplikter, det gjør det til en langt morsommere utfordring enn å holde det for seg selv 🙂

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>