SKAMLØS

LEVE, OPPVEKST, YOGA | 9. mars 2015 | By

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
Hvor mye ros har du gitt deg selv i dag? Heller lite? Og ris? Noe mer? Hvor mange ganger i løpet av en dag forteller du deg selv hvor utilstrekkelig du er? Og slik du snakker til deg selv, kunne du snakket til ungene dine på samme måte? Uten å kjenne deg, tviler jeg sterkt på det. Det er på tide å ta farvel med den stillegående trofaste selvforakten. Den gode gamle skammen.

Joda, evne til selvkritikk er bra. Men alt med måte. Og dessverre har mange av oss en lei tendens til å pøse på med negative tanker om oss selv, de fleste så små og subtile at vi knapt merker det. Om hvordan vi ser ut, om hvordan vi opptrer blant andre. Vi skammer oss og vrir oss i ubehag når hverdagens pinligheter blir avspilt på netthinnen vår som en håpløs youtube-video. Hvorfor sa jeg det? Hvorfor gjorde jeg det?

 For noen av oss har selvforakten fått så stor plass i livene våre at den påvirker vår erfaring av verden, isolerer oss fra det som det som kunne gjort livet rikere, og mer gledefylt. Vi setter oss selv på sidelinjen fordi vi er så fryktelig redd for å bli avvist.

Som tenåring ble jeg som mange andre tenåringer plaget av kviser. Jeg var en pen jente, men plutselig måtte jeg bære det mest skammelige ved meg selv, midt i ansiktet, til spott og spe. Det ble umulig å gjemme seg, hverken for andre eller for meg selv. Og det forsvant ikke. Årene gikk, kvisene ble. Skammen ble. Legebesøk og medisiner, ingenting hjalp. Dette skulle plage meg langt opp i tjue-årene. Jeg vet ikke hvor mange skoledager, og senere studiedager, jeg har holdt meg hjemme fordi jeg ikke turte å vise ansiktet mitt. Hvor mange timer jeg har ligget gjemt under dynen i en slags ikke-eksistens, fylt til randen av selvforakt og skam. Hvor mange ganger jeg har tenkt hva om ; Hva om jeg ikke hadde hatt denne grusomme huden? Hvordan hadde livet mitt vært uten disse plagene?

 Som voksen snur jeg spørsmålet på hodet: Hvordan hadde ungdomstiden og studietiden vært uten all denne selvforakten? Hva om jeg ikke hadde skammet meg sånn?

Og var skammen egentlig proporsjonal med sannheten? Jeg husker jeg fikk en telefon fra min designer-venninne Gry da jeg var 21. Hun skulle ha sin første ordentlige motevisning, tv-sendt, og hun ville ha meg på catwalken. Hun ville også fotografere meg i et utvalg av kolleksjonen sin. Det var en absurd henvendelse. Så hun ikke hvor stygg jeg var? Spurte hun fordi hun syntes synd på meg? Var det en slags vennlig gest? Jeg sto foran speilet og kunne på ingen måte forstå hvorfor noen frivillig ønsket å fotografere meg. Senere la jeg bildene i en skuff og syntes de var direkte pinlige. Tv-sendingen orket jeg ikke en gang å se på.

Når jeg ser på de samme bildene nå som voksen, ser jeg en vakker jente. Og jeg blir trist av å tenke på hvor mange timer og dager jeg har kastet bort på å skamme meg. På alt jeg har frarøvet meg selv.

I yogafilosofien finnes et begrep, Ahimsa, som betyr ”å ikke skade”, eller ”medfølelse for alt liv”. Et begrep som favner bredt. Ikke skade levende liv med ord, tanker eller handlinger. Ahimsa starter først og fremst med deg selv. For selvforakt avler isolasjon, ensomhet og til slutt forakt for andre. Å overøse seg selv med kritikk og skam har absolutt ingen nytte for seg, men er utelukkende destruktivt og hindrer deg fra å delta i livet ditt fullt og helt.

Behandle andre slik du ønsker at andre skal behandle deg, heter det. La oss snu om på det litt; slik du tenker og snakker om deg selv i løpet av dagen, kunne du du sagt det samme til et annet menneske? Eller ville det vært å påføre vedkommende ulidelig skade?

Et første skritt mot en ”skamløs” hverdag, er å akseptere seg selv på godt og vondt. Anger, sjalusi, selvforakt og kritikk kommer alltid til å være en del av deg. Kunsten er å ikke bite på. Se det for hva det er; en redsel for å bli avvist.

Gi deg selv medfølelse. Mindre ris, mer ros. Og en god porsjon kjærlighet.

DSC_4998

Kristine

Comments

Be the first to comment.

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>