GULROT OG DANNELSE

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
Gulroten er borte fra timeplanen i den offentlige skolen. Å dyrke sin egen mat er blitt verdiløs kunnskap. Kanskje er det årsaken til at matproduksjon er blitt så fremmed for oss? Har jorda ingenting å lære oss her i det vestlige verdenshjørnet?

Stolt overrekker vesla meg bunnen av en melkekartong, dekorert med gule silkebånd og klistremerker. I kartongen strekker små grønne karsespirer seg opp fra en hvit bomullsdott. Nydelig som dryss over gulosten. Jeg vet ikke hvor mye omsorg karsefrøene har fått fra min datter, eller hvor mye hun har lært om jordas største mysterium; å forvandle et frø til en plante. Det jeg kan si er at de grønne spirene på bomullsdotten med stor sannsynlighet er det nærmeste hun vil komme dyrking av egen mat i den offentlige skolen.

For 60 år siden var situasjonen en annen. De fleste skoler hadde egne skolehager. Gulroten var viktig for dannelsen. I Normalplanen av 1939 (gjeldende læreplan i grunnskolen til 1970) var hagestell oppført som en grunnleggende ferdighet, og et av minstekravene bindende for alle grunnskoler: ”Målet er å lære elevene hagestell på en slik måte at de blir glade i arbeidet med jorda, og at de lærer å forstå hvor viktig dette arbeidet er. Videre skal opplæringa hjelpe til å øke elevenes kunnskaper om naturen, vekke deres sans for dens skjønnhet og lovmessighet og hjelpe til å oppdra dem til orden og arbeidsomhet.” Intet mindre. Skolehagen skulle gi kunnskap om naturen, arbeidet med jorda var viktig.

Tiden gikk, matproduksjonen ble i større grad industrialisert. Med den nye Mønsterplanen av 1974 var skolehagen benevnt som et ikke-obligatorisk emne: Skolehagearbeid kunne ”gi elevene høve til å arbeide med planter, oppleve dem og omgås dem på nært hold, som et verdifullt supplement til den naturorienterte undervisningen i grunnskolen.” Videre ble det opplyst at stell av planter kunne skje innendørs i vanlige klasserom, og at dette kunne ”berike undervisningen”. Jorda var borte. Etter kunnskapsløftet 40 år senere er skolehagen hovedsakelig definert som et sted hvor man kan sitte å spise matpakken sin i pent vær. Skolehagen er en vedlikeholdt gressplen hvor skoleklasser kan grille pølser på bålpannen.

Å dyrke sin egen mat er unyttig kunnskap, vi trenger det ikke. Matvarebutikkene bugner over av plettfrie glansfulle frukt og grønnsaker, slik har det vært i hele mitt liv. Jeg har aldri hatt behov for å dyrke egne grønnsaker og vil heller ikke ha behov for det i kommende fremtid. Men hva gjør det med oss? Hvordan påvirker det meg at jeg ikke har en grunnleggende innsikt i hvordan mat produseres? For en knapp måned siden satt jeg i potetåkeren min med en litt snodig erkjennelse. Dette var første gang jeg hadde sett en potetplante. Jeg skulle altså bli 35 år før jeg fikk erfare hvordan poteten ble til. Den selvfølgelige og alminnelige poteten.

Jorda er blitt fremmed for oss.”Takket være naturprogrammer på TV kjenner elevene ofte bedre til kokospalmer og kenguruer enn hodekål og høner”, skriver Tore Faller, skolehagerektor i Osloskolene. Han påpeker at det er en grunnleggende trygghet i mennesket å ha forståelse for hvordan basisbehovene dekkes. Av basisbehovene er kanskje næringsbehovet det viktigste. Hvordan mat produseres er en grunnkunnskap i alle sivilisasjoner og en forutsetning for alt liv. Denne kunnskapen er nå forbeholdt små grupper i samfunnet. Det er urovekkende at vestens fremtidige generasjoner ikke vet hvordan mat produseres.

Dersom skolehagen fremdeles besto, som i læreplanen av 1939, ville vi hatt et annet forhold til matproduksjon og jordbruk? Ville vi vært mer engasjert i miljøpolitikk og naturvern? Ville vi hatt en større forståelse av vårt samspill med naturen? Ja, jeg tror det.

“ Skolehagen gir en oppdragende innflydelse som vil rekke langt utover den tid da den siste gulrot av egen avl fra haven er spist op “, skrev læreren for skolehagen ved Hammartun skole i 1920. Tore Faller setter skolehagen i en enda bredere kontekst: “For hvert pust bytter vi atomer med omgivelsene. Vi er ikke tilskuere men en del av det store kretsløpet. Det som læres i en skolehage er virkelige erfaringer med levende liv, der det skapes ekte produkter, som viser vår plass i den virkelige verden.”

Vil du vite mer om skolehager? Ta gjerne en kikk på nettsiden til Geitmyra Matkultursenter for barn: http://www.geitmyra.no

DSC_1748

Comments

  1. Leave a Reply

    Ove Halseth
    24. juli 2014

    Hei,

    Takker for en fin og trivelig blogg:)
    Artig og komme over flere som deler samme syn:)

    Her var en klasse på besøk til ett lokalt hagelag å skulle få servert grønnsakssuppe.

    Når de ble med ut i åkeren for å trekke opp gulrot, så ble de overrasket over at de befant seg under bakken…

    For alt vi kjøper i butikken er så fremmedgjort. Gulrota er vasket gullende ren, så det er forståelig at ungene ikke koblet gulROT til at den vokste under bakken.

    For å få hagebruk tilbake i skolen, så tror jeg veien å gå er slik de har gjort i Todmorden med sitt Incredible Edible program. Veldig inspirerende:)
    http://www.incredible-edible-todmorden.co.uk/

    mvh
    Ove B-)

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      24. juli 2014

      Takk for ros, og takk for innspill! Her er ungene i nærmest euforisk skattejakt-stemning når de graver etter nypoteter. Kjøkkenhagen er virkelig spennende og lærerik.

  2. Leave a Reply

    Irene Jæger
    17. mars 2015

    Jeg ble anbefalt denne bloggen idag. En venn langt unna kom plutselig så «nært». Tusen takk for deilig lesning. Som treffer meg midt i hjertet. Som jeg sakte lytter til.

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      18. mars 2015

      Tusan takk som leser Irene! Og veldig glad for at jeg kan berøre, det er intensjonen min, selv om det i blant koster mye stolthet å skrive om ting så ærlig som mulig.Etter et år med bloggen Sakteliv har jeg lært en ting; Vi er mange som har savnet å tenke med hjertet!
      Hilsen Kristine

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>