GRØNN REVOLUSJON FRA KJØKKENBORDET

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
– Mamma. Jeg må snakke med deg. Du kommer ikke til å tro det jeg vil si deg nå.
17-åringen min sitter ved kjøkkenbordet, litt nervøs. Tankefull. Han ser på meg. Jeg aner uro.

Det hører med til historien at min 17-åring er som 17-åringer flest; veloppdragen. Ordentlig. Pen i tøyet. Jean Paul-logo på t-skjorten. I det hele tatt svært ulik den 17-åringen jeg selv var en gang, en venstreradikal grungejente som sloss innbitt for en bedre verden. Den jenta bor i meg ennå, men hun har blitt voksen.

 17-åringen min er også ganske voksen, mer voksen enn meg har han nok ment til tider. Og selv om jeg gjerne skulle sett mer politisk engasjement hos dagens tenåringer, er det betryggende at han er så ordentlig. Men nå sitter han her, og vil fortelle meg noe jeg ikke kommer til å tro. Han trekker pusten dypt, så sier han det.

 – Mamma, jeg syntes vi bør spise mer vegetarisk mat.

Umiddelbart kjenner jeg lettelse. Jeg var forberedt på det meste. Men han har rett, jeg tror knapt det jeg hører. Jeg så virkelig ikke denne komme. Jeg har jevnt og trutt gjennom årene forsøkt å innføre vegetariske måltider i familien, uten annet resultat enn at kokeboksamlingen er blitt større. Mine velmenende forsøk har vært forgjeves, og mulig virket mot sin hensikt. Familien higer etter burgere. Vegetarkokebøkene har støvet på hyllen i mange år.

Når 17-åringen min sier dette, er det en stemme i meg som skriker ”HVA ER DET JEG HAR SAGT!”, men jeg forholder meg rolig. Spør han hva som har fått ham til å tenke på dette.

Han sukker igjen, ansiktet er alvorlig. Han forteller at han og kjæresten har sett noen dokumentarer om den miljøfientlige og uetiske kjøttindustrien, størst inntrykk gjorde den rystende dokumentaren Earthlings, om menneskehetens grove utnyttelse av dyr.

– Jeg vet du har mast om dette hele tiden, men jeg trodde ikke det var sant, sier han.

 Jeg nikker. Vel vitende om at mine moraliseringer er nyttesløse målt mot ungenes egne erfaringer og refleksjoner. Vi blir enige om å gjøre hverdagene vegetariske. 17-åringen smiler lettet.

Det har gått noen måneder siden denne lille samtalen fant sted, men den skulle snu opp ned på hele familiens kjøkkenvaner. Ingen stiller spørsmålstegn ved de grønne middagene. Helgemiddagene har fremdeles kjøtt på tallerkenen, men mengden er stadig mindre. Jeg tørker støvet av de gamle vegetarkokebøkene, nå har de fått sin renessanse.

 Og hva har jeg lært? Å stole litt mer på den på den innbitte grungejenta som tror hun kan redde verden. Om enn bare fra kjøkkenbordet. Og med god hjelp fra Netflix og selvstendige 17-åringer.

 

Comments

  1. Leave a Reply

    Ailin
    2. januar 2016

    Det fascinerer meg stadig denne generasjonen som vokser opp nå, de ser overhodet ikke ut som hva vi gjorde, men engasjementet er så absolutt til stede!

    Har selv en bonusdatter på 17 og hun kunne fint vært denne gutten du beskriver, veloppdragen, ordentlig og pen i tøyet. Men det banker et engasjert og «rebelsk» hjerte i den kroppen,hun er vegetarianer på tredje året nå og går i demonstrasjonstog mot pels. Idealistisk og selvtenkende! Tror det er godt å ha en 17 åring i hus som hjelper å tørke støv av gamle tanker!

    Lykke til videre med grønn hverdag!

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      2. januar 2016

      Takk for tilbakemelding Ailin! Jeg fikk definitivt «passet påskrevet» denne gang, og ja det var litt uventet at det skulle komme fra eldstemann. Grønne dokumentarer har vært flittig brukt, så tar vi diskusjonen etterpå. Mye kjekkere å sette i gang prosjekter og endringer for en mer miljøvennlig hverdag når ungene er med 🙂

  2. Leave a Reply

    Leonora
    2. januar 2016

    Anbefaler å surfe litt rundt på denne siden: frajordtilbord.no Skrevet av en kunnskapsrik eks vegetarianer, lidenskapelig opptatt av ren, etisk og næringsrik mat.

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>