Matbransjen – veileder eller villeder?

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
WOW, SÅ mange kokebøker og ingen som handler om vanlig mat, utbrøt tenåringsjenten som var på besøk. Jeg ble svar skyldig. Vanlig mat? Hva mente hun med vanlig mat? Med et nytt blikk på kokebøkene mine innså jeg at de fleste bøkene omtaler mat med en underliggende angst, og redsel for alt man ikke bør spise. Er jeg blitt en engstelig matskeptiker, eller har jeg en fornuftig skepsis til matbransjen?

Kom, først skal du få være med meg på Rema 1000 en vanlig onsdag ettermiddag. Jeg har akkurat vært og hentet vesla på 3 år i barnehagen. Hun henger i armen min og gjør meg oppmerksom på at hun er sliten og vil hjem, mens jeg prøver med klart hode å finne ut hva vi skal ha til middag, og alt annet som må kjøpes. Om to timer skal vi være på fotballtrening. Middag, kaffepause, og klesskift skal gjennomføres først, vi har dårlig tid. I den høyfrekvente jamringen til vesla prøver jeg å med all min zen-mentalitet å trylle frem en fornuftig og bærekraftig indre handleliste. Ideelt sett består den av sunne, etiske og helst økologiske varer. Dessverre er det umulig i en vanlig butikk som Rema 1000, men med dette som rettesnor, hvor langt kommer jeg?

Vi har utallige merkeordninger som skal veilede oss forbrukere. Debio, Fairtrade, KRAV, Svanemerket, EUs merkeordning for økologisk mat, Grønt Punkt, Spesialitet, Nyt Norge, og en helt drøss med andre. Mest forvirrende er Nøkkelhullsmerket. De færreste av oss har lest oss opp på hvilke krav og retningslinjer som ligger til grunn for de ulike merkeordningene. Vi er ikke utstyrt med forstørrelsesglass og speiderbok i merkeordninger, vi bruker noen knappe sekunder på å velge en vare. Slik er det bare. La meg minne deg på 3-åringen som er møkk lei av hele butikken, og fordi jeg vil hjem raskest mulig strekker jeg hånden mot første og beste. Et produkt med Nøkkelhullmerket, et stort grønt merke som oser av sunnhet og tillit. Nøkkelhullmerkets slagord er Enkelt å velge sunnere! Hadde jeg hatt med meg speiderboka ville jeg lest følgende: En merkeordning eid av Helsedirektoratet og Mattilsynet. Et nøkkelhullsmerket produkt er et sunnere alternativ sammenlignet med andre matvarer av samme type. Det er altså en relativ ordning. Derfor finnes Nøkkehullet på produkter som Pizza Grandiosa.

 Merkeordningene skal gi oss trygghet. Trygghet om f.eks gift og sprøytemidler. For oss som ikke er kjemikere er det vanskelig å ha oversikt om hvordan sprøytemidler påvirker oss og miljøet. Heldigvis setter Mattilsynet grenseverdier for hvor mye sprøytemidler vi kan tillate i frukt og grønt som selges i Norge, slik at vi skal kunne føle oss trygge. En av de mest alvorlige konsekvensene ved bruken av sprøytemidler er den dramatiske reduksjonen av bier og humler verden over. Dette er årsaken til at staten ved Miljødirektoratet gjennomfører en storstilt kampanje kalt ”Summende hager”. Her oppfordrer de oss til koselige tiltak som biehold og planting av blomster. Vi her hjemme er også inspirert til geriljahage, og planlegger innkjøp av bikuber. Men samtidig som vi forbrukere får medansvar for å redde biene og humlene, øker staten grenseverdiene for sprøytemidler hvert år. Noen grenseverdier hundredobles, noen er ikke en gang godkjent for bruk i Norge. Ikke fullt like koselig og inspirerende.

Tilbake til hyllemeterne mine med kokebøker. Min første kokebok var Den rutete kokeboken til Ingrid Espelid Hovig, en ganske så vanlig kokebok. Etter hvert har samlingen vokst til med titler som Frisk med lavkarbo, Kernesund økomad, The China Study Cookbook, Rawfood på norsk, og Vegetarkokeboken. Det har aldri vært produsert så mange kokebøker som nå, og svært mange kokebokforfattere insisterer på at de besitter sannheten om hvilke matvarer du bør spise og hvilken du ikke bør spise. Unngå poteter, brød, kjøtt, melk, spis mer fisk, men ikke hvilken som helst fisk, spis lyst kjøtt, men norske kyllinger og svin proppes full med antibiotika hver dag, så ikke spis det heller. Velg økologisk, men hvor mange økologiske varer finnes på Rema 1000? Kokebøkene mine vitner om at det finnes et enormt gap mellom oss forbrukere og matbransjen, som har en finurlig måte å veilede oss på. De veileder oss med å fortelle minst mulig, og helst med liten skrift. Så lenge matbransjen tier om sannheten, vil nye sannheter stadig poppe opp i innbundet perm og matskeptisismen blomstre. Det er ord mot ord, sannhet mot sannhet. Og i dette anarkiet vil matbransjen villede oss med stadig nye merkeordninger. Nei unnskyld, jeg mente veilede. Nils Christian Geelmuyden, forfatteren bak boka Sannheten på bordet, har uttalt at matbransjen likner tobakksindustrien på 70-tallet. Stor grad av frihet og total ansvarsfraskrivelse. Din rolle som forbruker er å etterspørre varer som er etisk og bærekraftige, dersom det er hva du ønsker. For matbransjen produserer bare varer som forbrukerne etterspør. Med andre ord er det fulle og hele ansvaret dyttet over på deg.

70-tallet har vi for lengst lagt bak oss, så hvordan ser fremtidens matbransje ut? Om det er vi som forbrukere som skal ha ansvaret, må vi først og fremst vite hva vi skal ha ansvar for. Det blir som å skrive under på en kontrakt med usynlig skrift. Mitt forslag er at vi snur opp ned på matbransjens informasjonskultur. Begynn med å merke produktene ut fra en etisk standard som forbrukerne kan stå for. Som vi tåler å høre. Dersom en vare medfører store negative konsekvenser, etisk, miljømessig eller helsemessig, bør vi forbrukere advares med et synlig merke: Sprøytede bananer eller Egg fra burhøns, Inneholder antibiotika, eller Inneholder sprøytemidler ikke godkjent i Norge.

Resultatet vil bli mindre skepsis til mat og mer matglede, mer mat med god samvittighet. Med en ærlig matbransje er tilliten gjenvunnet. Kanskje jeg kunne klart meg fint bare med Den rutete kokekboken? Mulig, men jeg ville antagelig savnet hyllemeterne mine. For innerst i matskeptikeren bor en lidenskapelig matelsker.

 

Comments

Be the first to comment.

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>