Den siste fiskeren

Share on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
”Nå har han gitt fra seg nøkkelen til bua”, sa mannen min vemodig. Et vemod jeg ikke skjønte så mye av før vi gikk ned på stranda vår og åpnet døren til den vesle forfalne fiskebua. Nå er spørsmålet hvordan vi skal lukke den igjen. Hvordan lukker man døren til 700 års historie? Og vil vi lukke den?

 

Mitt forhold til sild finnes ikke. Jeg har et vagt minne om farmors kokte brisling og at jeg nektet å smake på. Jeg husker læreren min på barneskolen som med entusiasme forsøkte å styrke den lokalhistoriske identiteten vår ved å fortelle at drabantbyen Loddefjord hadde sitt navneopphav fra loddefisket som engang fant sted der. For oss unger var det rimelig abstrakt. Under rundkjøringen, bensinstasjonen og kjøpesenteret hadde det en gang vært en yrende fiskehandel? Mellom blokkene?

Mjøsa er annerledes. Den som står ved Mjøsas bredder og skuer ut over det sorte uendelige dypet, føler nærmest et slags urhistorisk ekko. Sånn cirka like gammel er lågåsilden og lågåsildfisket. Varpene tilknyttet gårdene lå tett i tett langs Mjøsa og opp mot Lågen hvor silda hver høst går for å gyte. Tonnevis av sild ble dratt opp. Lågåsild var matauk.

Men fiskeren som lånte varpene på stranda vår har gitt fra seg nøkkelen. I 700 år har det vært fisket med not her, han skulle bli den siste. Den litt stille og stolte arbeidskaren fra en gammel husmannsplass oppi dalen. Han som manglet to fingre på høyrehånden. Den vesle bua som han selv satte opp er en historie som aldri vil bli nedtegnet. Nå står den her som et tomt skall. Den er ikke en gang verneverdig, den er allerede forfalt, fuktig og musespist.

DSC_1045

Jeg spør guttene, de som en gang sto ved stranda og betraktet fisket om høsten. Hvordan var det egentlig på stranda her? De forteller om en gjeng lavmælte karer sittende i bua stinn av røyk. Fyr i vedovnen og masse kaffe. Om hvordan de rodde ut med noten, hvordan det kokte med sild når noten ble halt inn med seige bevegelser. Spenningen over hvor stor fangsten kunne være. Det var hardt arbeid.

Vi låser bua, setter oss på stranda, ungene løper rundt og kaster stein i Mjøsa. Vi har ikke noe not. Vi har heller ikke noen åfløy, vi kan ingenting om lågåsildfiske. Men vi har en strand og vi har en fiskebu. Historien har reist fra oss. Eller har den det?

”Vet du,” sier mannen min,”da han ga fra seg nøkkelen tok jeg endelig mot til meg og spurte hvordan han hadde mistet de to fingrene. Vet du hva han svarte? Han hadde mistet dem som førstereisgutt på hvalfangst i sydpolen, som 15-åring.”

På veien hjem stanser han opp. ”Vi bør nok få innhold i den bua igjen. Kanskje jeg skulle fått med meg noen karer? ”

DSC_1161

DSC_1071

DSC_1096

DSC_0063

På kortet står det: «Denne krepsen ble tatt under lågåsildfisket 1975»

DSC_1122

DSC_1187

 

 

 

 

 

Comments

  1. Leave a Reply

    Lene
    26. april 2014

    🙂 Håper Henrik får med seg noen karer. 🙂 Så på lågåfiske med håv på nett tv igår. Det og er historie om få år. – Om ikke noen får med seg noen karer.
    Det er bare slik at vi trenger ikke den typen matauk mer og for de fleste så blir det et spørsmål om prioritering og det å ta vare på en tradisjon og det er jo også godt nok i seg selv.

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      28. april 2014

      Takk for kommentar Lene! Er det dokumentaren på nrk du sikter til? Jeg har ennå ikke fått sett den…

  2. Leave a Reply

    Marte Boro
    27. april 2014

    Så flott, Kristine, og så vemodig. Da jeg var barn var høsten og lågåsildfiske topp. Da møtte unger, katter, naboene og kjøpere opp. Vi hang rundt Sildpolitien og de andre karene, og fulgte med på alt. Og så var det kasser med sild som skulle saltes på loftet eller fryses, men først var det ganing. Og så fulgte mange middager!

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      28. april 2014

      Så fint at du forteller Marte! Jeg har hørt om «Sildpolitien» og syntes det er så fascinerende å høre om alt livet som har foregått på stranda rundt lågåsildfisket. Nesten helt uvirkelig med tanke på hvordan forholdene er nå. Hva er ganing?

  3. Leave a Reply

    Bjørn Storsanden
    25. mai 2014

    Fra Bokmålsordboka til UiO:
    «II gane v1, v2 (norr gana) ta (deler av) gjeller og innvoller ut av fisk , gjøre opp, sløye
    g- sild»

    Jeg var med og fisket lågåsild i Vingnesvika (Jossestranda) som gutt. Kjenner også godt både Kåre Lauritsen og Reidun Olsen som var de siste som fisket på Øyresodden.

    Er ingen stor fan av lågåsild som matrett, men sprellende fersk og stekt, er den ikke så ille.

    Hvis dere får til notfiske etter «Mjøsas hvite gull» på Øyresodden, blir jeg gjerne med på dette.

    Med hilsen
    Bjørn Storsanden
    Brøttum

    • Leave a Reply

      Kristine Natvig
      26. mai 2014

      Ja vi fabler ennå om å få til notfiske. Jeg vil nok annonsere det her på bloggen dersom det blir aktuelt, hadde vært fint å fått med et skikkelig lag!

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>